Faktiske og foretrukne kilder til læring blant norske idrettstrenere

Sammendrag Tidligere studier har antydet at idrettstrenere ikke får sitt behov for læring og kompetanseutvikling tilfredsstilt av formelle utdanningssystemer. Med bakgrunn i dette er målet med denne studien å undersøke faktiske og foretrukne læringskilder blant norske trenere. I et strukturert spørr...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Published inUniped (Lillehammer) Vol. 40; no. 1; pp. 86 - 100
Main Authors Myhre, Kenneth, Løkke, Trine, Moen, Frode
Format Journal Article
LanguageNorwegian
Norwegian Bokmål
Published 09.03.2017
Subjects
Online AccessGet full text

Cover

Loading…
More Information
Summary:Sammendrag Tidligere studier har antydet at idrettstrenere ikke får sitt behov for læring og kompetanseutvikling tilfredsstilt av formelle utdanningssystemer. Med bakgrunn i dette er målet med denne studien å undersøke faktiske og foretrukne læringskilder blant norske trenere. I et strukturert spørreskjema vurderte 510 trenere 19 ulike typer læringskilder på en 7-delt Likert-skala, med utgangspunkt i læringskildens betydning henholdsvis for deres kompetanseutvikling hittil i karrieren, og for deres videre utvikling. Kilder knyttet til kommunikasjon med kolleger og refleksjon rundt egen erfaring ble høyest vurdert. Når læringskildene ble kategorisert som «formelle», «uformelle» eller «selvstyrte», fremsto selvstyrte læringskilder som signifikant viktigere enn formelle og uformelle læringskilder, både for trenernes utvikling hittil i karrieren og for videre utvikling (p < 0,01). Formelle læringskilder ble vurdert som signifikant mindre viktig for videre utvikling, sammenlignet med for utvikling hittil i trenerkarrieren (p < 0,01). Vurderingen av formelle og selvstyrte læringskilders betydning for utvikling hittil i karrieren og for videre utvikling var dessuten signifikant avhengig av nivået trenerne praktiserte på (p < 0,05). Funnene diskuteres i lys av tidligere forskning, og forsøkes sett i et helhetlig perspektiv både når det gjelder trenernes egenutvikling og utdanningsinstitusjonenes rolle i denne sammenheng. Retninger for videre forskning foreslås med utgangspunkt i dette.
Bibliography:10.18261/issn.1893-8981
Engelsk sammendrag
Årg. 40, nr. 1 (2017)
ISSN:1893-8981
1893-8981
DOI:10.18261/ISSN.1893-8981-2017-01-07