Brukermedvirkning og representasjon i helse- og omsorgsforskning

• Published in: Tidsskrift for omsorgsforskning Vol. 7; no. 3; pp. 1 - 15
• Main Authors: Blix, Bodil H., Hamran, Torunn
• Format: Journal Article
• Language: Norwegian
• Published: Universitetsforlaget 2021
• ISSN: 2387-5976; 2387-5984; 2387-5984
• DOI: 10.18261/issn.2387-5984-2021-03-07

Bakgrunn: Brukermedvirkning er et krav i helse- og omsorgsforskning og antas å bidra til at forskningen er relevant for dem den gjelder, og at kunnskapen blir tatt i bruk. I artikkelen diskuterer vi brukermedvirkning i forskning med utgangspunkt i kravet om kollektiv representasjon (at man representerer en gruppe og ikke kun seg selv). Metode: Artikkelen er en casestudie basert på en posisjoneringsanalyse av data fra en fokusgruppe med eldre voksne involvert i bruker- og interesseforeninger i en samisk-norsk kommune. Resultater: Analysen viser at representasjon ikke kan tas for gitt selv om deltakerne er rekruttert fra lokale bruker- og interesseforeninger. Representasjon er snarere noe som forhandles aktivt og kontinuerlig. Betydningen av sted, etnisitet og erfaringer er sentralt i deltakernes forhandlinger om representasjon. Konklusjon: Kravet om brukermedvirkning i forskning, slik det fremstår i føringer fra sentrale aktører i helse- og omsorgsforskningsfeltet, er basert på en implisitt oppfatning om likhet og individer som kan erstattes. Betegnelser som «kommunen» og «lokalsamfunnet» fremstår ofte som nøytrale størrelser, og «brukermedvirkning» og «representasjon» fremstår ofte som uproblematisk. Analyser må informeres av kritiske perspektiv som tar høyde for ulike interesser, makt og hegemoni. Alternativet til representasjon og brukermedvirkning er ikke å ikke involvere brukere i helse- og omsorgsforskning. Brukermedvirkning må imidlertid, som alle andre deler av forskningsprosessen, være gjenstand for kritisk refleksjon.