Evig aktivisme i uendelig krig - sikkerhed, status og strategisk kultur i dansk udenrigspolitik

• Published in: Internasjonal politikk Vol. 78; no. 3; pp. 411 - 420
• Main Author: Wivel, Anders
• Format: Journal Article
• Language: Danish; English
• Published: 01.12.2020
• Subjects: activism; Danish foreign policy; internasjonale militæroperasjoner; krigføring; sikkerhetspolitikk; status; strategic culture; United States; utenrikspolitikk; Danmark
• ISSN: 1891-1757; 1891-1757
• DOI: 10.23865/intpol.v78.2536

Danmark har i årene siden den kolde krigs afslutning udviklet sig til at være en permanent krigsførende nation. Den militære aktivisme er karakteriseret ved meget forskellige typer af engagementer, både hvad angår antallet af udsendte og deres mandat, indlejring i forskellige internationale organisationer og koalitioner, og udsendelser til forskellige dele af verden. Den danske vilje til aktivt at fastholde en status som bidragende og konstruktiv allieret gennem deltagelse i internationale operationer er drevet af en opfattelse af USA som afgørende for Danmarks nationale sikkerhed og understøttet af en aktivistisk og pragmatisk strategisk kultur. Den militære aktivisme er på den baggrund robust. Samtidig er der tegn på forandring i finansiering, geografisk fokus og valg af samarbejdspartnere. Abstract in EnglishConstant Activism in a War with No End: Security, Status and Strategic Culture in Danish Foreign PolicyDanish foreign policy is militarily activist. Danish military activism is characterized by very different types of engagements and deployments regarding the number of troops and their legal mandate, political aims, institutional frameworks and geographical focus. The continuing Danish will to actively maintain its status as a contributing and constructive ally through participation in international military operations is driven by a perception of the United States as crucial to Denmark’s national security and supported by an activist and pragmatic strategic culture. For these reasons, Danish military activism is robust, despite indications of change in financing, geographical focus and choice of partners.